23. juni 1975. Det er en dato Tove Rudsengen aldri glemmer. Den dagen startet hun sin første arbeidsdag på salgskontoret hos Christiania Spigerverk – og begynte en reise som få i dag kan vise til: 50 år i samme bedrift, med samme kjerneoppgave og entusiasme.

En start med blekk og stensil
Tove vokste opp på landsbygda, med få yrkesmuligheter. Faren og tre onkler jobbet på Spigerverket, så da det åpnet seg en stilling på salgskontoret, søkte hun – allerede før hun var ferdig med skolen. Ett intervju og én eksamen senere var hun i gang.
Jobben besto i å skrive ordrer på skrivemaskin med blekk og lage utleveringspapirer på stensilmaskin. Da skrivemaskinen med rettetast kom etter et par år, føltes det som en revolusjon.

– Det tok kanskje en halvtime å skrive én ordre før. Nå går det på ett minutt.

Arbeidsliv og arbeidsmiljø i endring
På 70-tallet var arbeidslivet formelt: man brukte ikke fornavn, men “herr” og “fru”, og det var lite rom for fleksibilitet. Men Tove trivdes – og ble værende. Med årene fikk hun mer ansvar: som sekretær for administrerende direktør, ansvarlig for reisebestillinger og arrangementer, og ikke minst som den som holdt oversikt over ordrer, kamstål og armeringsnett.
Hun har vært gjennom fusjoner og oppkjøp, og fulgt reisen fra Christiania Spigerverk til dagens 7 Steel Nordic. Underveis har hun opparbeidet seg en unik kunnskap – ofte uskrevet, men alltid etterspurt.

– Før fantes det ingen håndbøker. Man spurte den som hadde vært lengst – og det ble ofte meg.

Teknologiens utvikling – og de sosiale konsekvensene
Teknologien har forandret arbeidshverdagen dramatisk. Fra rosa arbeidstøy som signaliserte rang, til digitale systemer og automatiserte prosesser. Men med effektivisering har noe også gått tapt.

– Det har blitt mindre sosial kontakt på kontoret. Spesielt etter pandemien. Derfor setter jeg ekstra stor pris på at vi møtes på kontoret – på Storo er alle inne hver tirsdag.

Arbeidsglede og balanse
Tove har aldri hatt behov for å klatre i systemet. Hun møtte mannen sin da hun var 13, og familien har alltid kommet først. Hun har pendlet fem mil hver vei i nesten 50 år, men ønsket aldri å flytte – hjemme har hun hatt skogen, stillheten og nærhet til barna og barnebarna.

– Jeg har takket nei til lederstillinger. Ikke fordi jeg ikke kunne, men fordi jeg ikke ville gi slipp på tid med familien.

Likevel har hun alltid sagt ja til ansvar – så lenge hun kunne fortsette med det hun elsker: kundekontakt, tett dialog med fabrikken i Mo i Rana, og strukturert salgsarbeid.

– Så lenge jeg fikk beholde grunnstillingen min, tok jeg gjerne mer ansvar.

Et livsverk og en inspirasjon
Tove beskriver arbeidsmiljøet som en nøkkelfaktor for trivselen. Kollegene har vært fantastiske – gjennom alle år. Nå som hun straks skal gå over i pensjonistenes rekke ser hun frem til mer tid på hytta ved Øyenkilen i Fredrikstad, med barnebarna og ute i Nordmarka, hvor hun selv vokste opp.

– Jeg både gleder meg og gruer meg. Det blir rart å gi slipp på arbeidsoppgavene og arbeidsrutinen, men jeg ser også fram pensjonisttilværelsen og den friheten den tilbyr.

Tove Rudsengen er kanskje ikke et navn du ser i overskriftene, men hun er limet i en bedriftshverdag som har vært i kontinuerlig endring. Hennes historie minner oss på verdien av arbeidsglede, lojalitet og kunnskap – og på at et godt liv ofte bygges med begge beina på bakken og en skrivebordsskuff full av orden.